Nynorskordboka
sjølvtrøyst
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei sjølvtrøyst | sjølvtrøysta | sjølvtrøyster | sjølvtrøystene |
Tyding og bruk
det å trøyste seg sjølv;
trøyst som ein gjev seg sjølv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei sjølvtrøyst | sjølvtrøysta | sjølvtrøyster | sjølvtrøystene |