Nynorskordboka
sjølvmint
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| sjølvmint | sjølvmint | sjølvminte | sjølvminte |
Opphav
eigenleg perfektum partisipp av minne (2Tyding og bruk
som hugsar på å gjere noko av seg sjølv;
som gjer skyldnaden sin frivillig, utan oppmoding
Døme
- kome sjølvmint;
- betale årspengane sjølvmint