Nynorskordboka
blengje, blenge
blengja, blenga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blengaå blenge | blenger | blengde | har blengt | bleng! |
| å blengjaå blengje | blengjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| blengd + substantiv | blengt + substantiv | den/det blengde + substantiv | blengde + substantiv | blengande |
| blengjande | ||||
Tyding og bruk
varme opp sur mjølk så ho brest (2;
sprengje (2) søt mjølk med surt