Nynorskordboka
sjete, sjeté
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sjete | sjeteen | sjetear | sjeteane |
| ein sjeté | |||
| sjetéen | sjetéar | sjetéane | |
Uttale
sjeteˊOpphav
frå fransk eigenleg perfektum partisipp av jeter ‘kaste’Tyding og bruk
demning som vernar innløpet til ei hamn eller regulerer eit elvefar;
(undervass)molo