Nynorskordboka
sjenkel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sjenkel | sjenkelen | sjenklar | sjenklane |
Opphav
frå tysk ‘lår’Tyding og bruk
innside av leggen til ryttaren (mot hestesida)
Døme
- gje hesten av sjenkelen