Nynorskordboka
sjattere
sjattera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjatteraå sjattere | sjatterer | sjatterte | har sjattert | sjatter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sjattert + substantiv | sjattert + substantiv | den/det sjatterte + substantiv | sjatterte + substantiv | sjatterande |
Opphav
frå tysk, av Schatten ‘skugge’Tyding og bruk
leggje skugge på;
fordele lys og skugge på ei teikning, eit målarstykke eller liknande