Nynorskordboka
sjattere
sjattera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjatteraå sjattere | sjatterer | sjatterte | har sjattert | sjatter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sjattert + substantiv | sjattert + substantiv | den/det sjatterte + substantiv | sjatterte + substantiv | sjatterande |
Opphav
frå tysk av Schatten ‘skugge’Tyding og bruk
- leggje skugge (1, 2) på, skygge (2, 4);fordele lys og skugge på ei teikning, eit målarstykke og liknande
- gje att dei ulike nyansane, til dømes i målarstykke, teikningar, musikk, saum