Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Nynorskordboka

bleikje 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei bleikjebleikjableikjerbleikjene

Opphav

norrønt bleik(j)a ‘kvit farge’

Tyding og bruk

  1. bleike, tynne skyer
  2. småvaksen laks som lever i ferskvatn