Nynorskordboka
bleiking 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein bleiking | bleikingen | bleikingar | bleikingane |
Tyding og bruk
person som er stakkarsleg;
jamfør bleik (3)
Døme
- han er ingen bleiking, han har meldt seg frivillig til innsats for Dei sameinte nasjonane