Nynorskordboka
sikling 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei sikling | siklinga | siklingar | siklingane |
Opphav
av sikle (2Tyding og bruk
- det å renne med ein veik lyd
- det å sleppe spytt ut av munnvika;sleving
- i overført tyding: det å ha lyst på noko