Nynorskordboka
setne
setna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å setnaå setne | setnar | setna | har setna | setn!setna!setne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| setna + substantiv | setna + substantiv | den/det setna + substantiv | setna + substantiv | setnande |
Opphav
norrønt setna; av sitjeTyding og bruk
- om væske: lage botnfall, klarne, skirne
- om trote: minke, leggje seg
Døme
- troten har setna noko