Nynorskordboka
serratere
serratera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å serrateraå serratere | serraterer | serraterte | har serratert | serrater! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| serratert + substantiv | serratert + substantiv | den/det serraterte + substantiv | serraterte + substantiv | serraterande |
Opphav
av latin serrare ‘sage’Tyding og bruk
lage riller (i handtak, akslingar og liknande)