Nynorskordboka
seigdra, seigdrage
seigdraga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å seigdra | seigdrar | seigdrog | har seigdradd | seigdra! |
| har seigdratt | ||||
| seigdreg | har seigdrege | |||
| å seigdragaå seigdrage | seigdrag! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| seigdradd + substantiv | seigdradd + substantiv | den/det seigdradde + substantiv | seigdradde + substantiv | seigdragande |
| seigdratt + substantiv | seigdratt + substantiv | den/det seigdratte + substantiv | seigdratte + substantiv | |
| seigdregen + substantiv | seigdrege + substantiv | den/det seigdregne + substantiv | seigdregne + substantiv | |
Tyding og bruk
dra (1) seigt og uthaldande;
dra med lågt omdreiingstal