Nynorskordboka
seidmann
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein seidmann | seidmannen | seidmenn | seidmennene |
Opphav
norrønt seiðmaðrTyding og bruk
om norrøne forhold: mann som seidar (2;
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein seidmann | seidmannen | seidmenn | seidmennene |