Nynorskordboka
saprofag
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein saprofag | saprofagen | saprofagar | saprofagane |
Opphav
av gresk sapros ‘roten’ og -fag; sjå -fagTyding og bruk
dyr som lever av rotnande organisk materiale