Nynorskordboka
sannmæle
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit sannmæle | sannmælet | sannmæle | sannmæla |
Opphav
norrønt sannmæli; av mæle (2Tyding og bruk
det å vere sannmælt
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit sannmæle | sannmælet | sannmæle | sannmæla |