Nynorskordboka
samansverje
samansverja
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å samansverjaå samansverje | samansver | samansvor | har samansvore | samansver! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| samansvoren + substantiv | samansvore + substantiv | den/det samansvorne + substantiv | samansvorne + substantiv | samansverjande |
Opphav
opphavleg ‘stadfeste ei samanskiping med eid’Tyding og bruk
slutte seg saman for å skade eller øydeleggje noko eller nokon
Døme
- samansverje seg mot nokon