Nynorskordboka
rulte 2
rulta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rultaå rulte | rultar | rulta | har rulta | rult!rulta!rulte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rulta + substantiv | rulta + substantiv | den/det rulta + substantiv | rulta + substantiv | rultande |
Opphav
av rulle (2Tyding og bruk
gå med voggande gang;
dette i koll, velte