Nynorskordboka
rigl 1
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit rigl | riglet | rigl | rigla |
Opphav
av rigle (1Tyding og bruk
noko som er ustøtt (ihopsett) eller lealaust
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit rigl | riglet | rigl | rigla |