Nynorskordboka
ribbung
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ribbung | ribbungen | ribbungar | ribbungane |
Opphav
norrønt ribbungr, ‘røvar’Tyding og bruk
tilhengjar av ein opprørsflokk på Austlandet 1219–1227