Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

rettar 2

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein rettarrettarenrettararrettarane

Opphav

av rette (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • avrettar
  2. særleg i samansetningar: person som rettar noko
    Døme
    • feilrettar;
    • stilrettar