Nynorskordboka
resipere
resipera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å resiperaå resipere | resiperer | resiperte | har resipert | resiper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| resipert + substantiv | resipert + substantiv | den/det resiperte + substantiv | resiperte + substantiv | resiperande |
Opphav
frå latin ‘ta imot’Tyding og bruk
innføre, ta opp i eit selskap eller ein orden