Nynorskordboka
bindemiddel
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit bindemiddel | bindemiddelet | bindemiddel | bindemidla |
Tyding og bruk
stoff (til dømes lim eller sement) til å binde, feste eller halde noko saman med