Nynorskordboka
reike
reika
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reikaå reike | reikar | reika | har reika | reik!reika!reike! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reika + substantiv | reika + substantiv | den/det reika + substantiv | reika + substantiv | reikande |
Opphav
norrønt reikaTyding og bruk
gå og drive, gå seint, reke (3, 2);
Døme
- reike omkring