Nynorskordboka
reformere
reformera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reformeraå reformere | reformerer | reformerte | har reformert | reformer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reformert + substantiv | reformert + substantiv | den/det reformerte + substantiv | reformerte + substantiv | reformerande |
Opphav
frå latin ‘forme på nytt’Tyding og bruk
- gjere betre;
Døme
- reformere samfunnet;
- det er naudsynt å reformere lovverket
- brukt som adjektiv: som er blitt endra eller betra
Døme
- ei reformert lære
- brukt som substantiv: tilhengjar av den reformerte kyrkja
Døme
- både katolikkar og reformerte var med på møtet
Faste uttrykk
- den reformerte kyrkjadei protestantiske trussamfunna som vart grunnlagde av Zwingli og Calvin