Nynorskordboka
reformere
reformera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reformeraå reformere | reformerer | reformerte | har reformert | reformer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reformert + substantiv | reformert + substantiv | den/det reformerte + substantiv | reformerte + substantiv | reformerande |
Opphav
frå latin ‘forme på nytt’Tyding og bruk
- endre, (for)betre
- reformere samfunnet
- i perfektum partisipp som adjektiv:
Faste uttrykk
- den reformerte kyrkjadei protestantiske trussamfunna som vart grunnlagde av Zwingli og Calvin