Nynorskordboka
bilrute 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei bilrute | bilruta | bilruter | bilrutene |
Tyding og bruk
rute (1, 2) i bil;
Døme
- ei knust bilrute;
- det er is på bilrutene
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei bilrute | bilruta | bilruter | bilrutene |