Nynorskordboka
påmønstre
påmønstra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påmønstraå påmønstre | påmønstrar | påmønstra | har påmønstra | påmønstr!påmønstra!påmønstre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| påmønstra + substantiv | påmønstra + substantiv | den/det påmønstra + substantiv | påmønstra + substantiv | påmønstrande |
Tyding og bruk
Døme
- han var påmønstra i Oslo