Nynorskordboka
påkjære
påkjæra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påkjæraå påkjære | påkjærer | påkjærte | har påkjært | påkjær! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| påkjært + substantiv | påkjært + substantiv | den/det påkjærte + substantiv | påkjærte + substantiv | påkjærande |
Opphav
jamfør norrønt ákæraTyding og bruk
i jus: kjære (3, anke (2, 4), appellere
Døme
- påkjære avgjerda i forhøyrsretten