Nynorskordboka
pæle
pæla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pælaå pæle | pælar | pæla | har pæla | pæl!pæla!pæle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| pæla + substantiv | pæla + substantiv | den/det pæla + substantiv | pæla + substantiv | pælande |
Opphav
jamfør islandsk pæla ‘hakke, grave’Tyding og bruk
streve, slite hardt
Døme
- han pæla og drog så sveitten rann