Nynorskordboka
purke 2
purka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å purkaå purke | purkar | purka | har purka | purk!purka!purke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| purka + substantiv | purka + substantiv | den/det purka + substantiv | purka + substantiv | purkande |
Opphav
truleg samanheng med purre (2Tyding og bruk
vere motvillig, furte
Faste uttrykk
- purke imotgjere motstand