Nynorskordboka
punksjon
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein punksjon | punksjonen | punksjonar | punksjonane |
Opphav
av latin pungere ‘stikke’Tyding og bruk
det å føre inn ein kanyle (2) i kroppsvev eller organ for å ta ut prøver, sprøyte inn medikament eller fjerne unormal væske;
- som etterledd i ord som
- spinalpunksjon