Nynorskordboka
proskribere
proskribera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å proskriberaå proskribere | proskriberer | proskriberte | har proskribert | proskriber! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| proskribert + substantiv | proskribert + substantiv | den/det proskriberte + substantiv | proskriberte + substantiv | proskriberande |
Opphav
frå latin ‘kunngjere med oppslag’Tyding og bruk
i det gamle Roma: lyse fredlaus