Nynorskordboka
preskribere
preskribera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å preskriberaå preskribere | preskriberer | preskriberte | har preskribert | preskriber! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
preskribert + substantiv | preskribert + substantiv | den/det preskriberte + substantiv | preskriberte + substantiv | preskriberande |
Opphav
av latin praescribere ‘skrive eit atterhald’Tyding og bruk
i jus: kunngjere som tapt, ugild eller forelda
Døme
- preskribere eit krav