Nynorskordboka
preambel
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein preambel | preambelen | preamblar | preamblane |
inkjekjønn | eit preambel | preambelet | preambel | preambla |
Uttale
utt pre-amˊbelOpphav
av latin pre- og ambulare ‘gå’; jamfør pre- eigenleg ‘som kjem først’Tyding og bruk
innleiing til ein traktat eller liknande