Nynorskordboka
praktikus
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein praktikus | praktikusen | praktikusar | praktikusane |
Opphav
latinTyding og bruk
brukt skjemtande om person som baserer seg på praktisk erfaring framfor teoretisk kunnskap
Døme
- ein gammal praktikus