Nynorskordboka
biffkjøt, biffkjøtt
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit biffkjøt | biffkjøtet | biffkjøt | biffkjøta |
| eit biffkjøtt | biffkjøttet | biffkjøtt | biffkjøtta |
Tyding og bruk
kjøt som høver til biff (1, 1)