Nynorskordboka
plane
plana
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å planaå plane | planar | plana | har plana | plan!plana!plane! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
plana + substantiv | plana + substantiv | den/det plana + substantiv | plana + substantiv | planande |
Opphav
frå engelskTyding og bruk
bli lyfta delvis opp over vatnet
Døme
- racerbåten planar;
- på våt veg kan bilar med slitne dekk plane