Nynorskordboka
persipere
persipera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å persiperaå persipere | persiperer | persiperte | har persipert | persiper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| persipert + substantiv | persipert + substantiv | den/det persiperte + substantiv | persiperte + substantiv | persiperande |
Opphav
frå latin av per- og capere ‘ta, gripe’Tyding og bruk
sanse, oppfatte; jamfør persepsjon