Nynorskordboka
permittere
permittera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å permitteraå permittere | permitterer | permitterte | har permittert | permitter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| permittert + substantiv | permittert + substantiv | den/det permitterte + substantiv | permitterte + substantiv | permitterande |
Opphav
frå latin ‘sleppe laus, tillate’Tyding og bruk
- gje permisjon (1);jamfør permittert (1)
Døme
- soldatane vart permitterte i helga
- mellombels påleggje arbeidstakar stopp i arbeid og stanse lønsutbetaling;gjennomføre permittering;jamfør permittert (2)
Døme
- fabrikken har permittert nesten halvparten av arbeidarane