Nynorskordboka
panere
panera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å paneraå panere | panerer | panerte | har panert | paner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| panert + substantiv | panert + substantiv | den/det panerte + substantiv | panerte + substantiv | panerande |
Opphav
fransk av; latin panis ‘brød’Tyding og bruk
dyppe (fiske- eller kjøtstykke) i piska egg og vende (det) i knust kavring (smuldra brød) eller mjøl før frityrsteiking eller frityrkoking