Nynorskordboka
besteborgar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein besteborgar | besteborgaren | besteborgarar | besteborgarane |
Tyding og bruk
- (velståande) person med livsførsel og synsmåtar som er typiske for borgarklassa
- nedsetjande: snusfornuftig, trongsynt person (som høyrer til borgarskapet)