Nynorskordboka
ovasjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ovasjon | ovasjonen | ovasjonar | ovasjonane |
Opphav
gjennom tysk eller fransk; frå latin , av ovare ‘juble’Tyding og bruk
jublande hylling
Døme
- bli helsa med ovasjonar