Nynorskordboka
opportunisme
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein opportunisme | opportunismen | opportunismar | opportunismane |
Tyding og bruk
(politisk) handlemåte som tek meir omsyn til krav og føremoner i augeblinken enn til ideelle grunnsetningar;
prinsipplaus tilpassing
Døme
- opportunisme og egoisme følgjest ofte