Nynorskordboka
ondulere
ondulera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å onduleraå ondulere | ondulerer | ondulerte | har ondulert | onduler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ondulert + substantiv | ondulert + substantiv | den/det ondulerte + substantiv | ondulerte + substantiv | ondulerande |
Opphav
frå fransk, av ‘bølgje’Tyding og bruk
- gjere bølgjete
- leggje hår i bølgjer;krølle hår