Nynorskordboka
omkøyring
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei omkøyring | omkøyringa | omkøyringar | omkøyringane |
Tyding og bruk
det å køyre ein annan veg enn den vanlege på grunn av vegarbeid, stor trafikk eller liknande
Døme
- omkøyring på fylkesvegen