Nynorskordboka
olme
olma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å olmaå olme | olmar | olma | har olma | olm!olma!olme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| olma + substantiv | olma + substantiv | den/det olma + substantiv | olma + substantiv | olmande |
Tyding og bruk
gjere seg morsk i andletet
Døme
- han gjekk der og olma;
- oksen olma på guten
Faste uttrykk
- olme seggjere seg olm;
hisse seg opp