Nynorskordboka
offisiøs
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| offisiøs | offisiøst | offisiøse | offisiøse |
Opphav
gjennom fransk; frå latin , av officium, opphavleg ‘tenestevillig’Tyding og bruk
indirekte meld eller sett i verk av styresmaktene;