Nynorskordboka
berekraft
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei berekraft | berekrafta | berekrafter | berekraftene |
berekrefter | berekreftene |
Tyding og bruk
- kraft, evne til å bere (3, 5)
- øvre grense for bruk av ressursar (utan å utarme desse)
Døme
- økonomisk, sosial og miljømessig berekraft