Nynorskordboka
nying
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein nying | nyingen | nyingar | nyingane |
Opphav
norrønt hnúðr ‘påle, staur’Tyding og bruk
bål av store stokkar lagde over kvarandre;
Døme
- gjere opp ein nying