Nynorskordboka
benkje, benke
benkja, benka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å benkaå benke | benkar | benka | har benka | benk!benka!benke! |
| å benkjaå benkje | benkjar | benkja | har benkja | benk!benkja!benkje! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| benka + substantiv | benka + substantiv | den/det benka + substantiv | benka + substantiv | benkande |
| benkja + substantiv | benkja + substantiv | den/det benkja + substantiv | benkja + substantiv | benkjande |