Nynorskordboka
neve 2
neva
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nevaå neve | nevar | neva | har neva | nev!neva!neve! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| neva + substantiv | neva + substantiv | den/det neva + substantiv | neva + substantiv | nevande |
Opphav
norrønt hnefa; av neve (1Tyding og bruk
- gripe (småvorne ting), ta med hendene
Døme
- neve opp noko;
- neve åt seg
- ta på, fingre (med)
Døme
- la vere å neve i maten!